De dummeste bøndene får de største potetene

I dag har jeg tenkt å skrive noen ord til potetens pris.  Den er jo etterhvert under angrep fra alle hold.  Jeg bare minner om «raske karbohydrater «og «smekkfull av kalorier».  Vi hører mindre om alle c-vitaminene og det høye fiberinnholdet.  Og for oss som vaks opp i utkanten av en utkantkommune etter krigen, med fisk til middag omtrent alle ukens dager, hva skulle vi vært uten poteten som tilbehør?

Min barndoms poteter – gulløye og mandel – er blitt skjeldne delikatesser, som selges til skyhøye priser.  Så har vi «tilbudsmandelen», som er en stor skuffelse.  Forvokst, blass og uten smak, så forskjellig fra de små, gule , trauste mandelpotetene som fikk vokse sakte gjennom nordnorske somre, i mye lys og med skiftende temperaturer. 

Og de første små potetene,. Som man henter fra eget potetland, og skrubber og koker.  Og spiser med skallet på, med litt smeltet smør over.  Da kan jeg gjerne spise bare det til middag. 

For 6 år siden solgte jeg hus og hage, og flyttet til et hyggelig, lite borettslag.  Jeg trives, men savner mine små prøvefelt som jeg drev i hagen.  Rips og solbær og rabarbra.  Og små lapper av noen potetland, som gjerne var første steg av bearbeiding av jord til andre formål.

Ett år fikk jeg noen små settepoteter – gulløye – av snille naboer.  De hadde høstet potet fra samme potetland i minst 20 år, og potetene var små som knorkeballer.  Når så settepotene kom  over i mitt flunke nye potetland, og fikk nennsom pleie med kompost og hønsegjødsel og godprat gjennom sommeren, så ble det et forbløffende resultat.  Så for å bevare de gode naboskapet, så måtte jeg trøste mine snille naboer med at «det er de dummeste bøndene som får de største potetene»….

blogbilder-065

 

 

 

 

 

 

 

Halvt om halvt med stekt bacon og løk, smaker godt til lettsaltet, kokt torsk

blogbilder-066

 

 

 

 

 

 

I dag er det Pimpernellen som har vært følge til fisken på mitt middagsbord.  Den er god, gul og fast, og passer fint til fisken.  Nei, poteten gir jeg ikke avkall på!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Mat. Bokmerk permalenken.

3 svar til De dummeste bøndene får de største potetene

  1. Stubbetufsa sier:

    Å, ja, du, jeg husker godt Gulløye med røde øyne! Og som unger var vi lykkelige hvis vi fikk potet til å koke ute på bål i en gammel kaffekjele! Eller steike potetskiver på ovnsplata! De var herlige med en klatt smør på!
    Takk for erindringen!

  2. Trollkåno sier:

    Einig, poteter må me ha…….og i går var faktisk
    middagen vår (nesten) heilt lik din….artig.
    Var heilt umogleg å kommentere hjå deg i går, merkeleg….

  3. besta sier:

    ja, potet må man ha. I lunsjen på jobb i dag snakka faktisk ungdommen om hva de hadde til middag. Veldig få brukte poteter. Det gikk mest på ris og pasta som tilbehør!
    jeg har et lite potetland. Det er mest rester fra kjøpepoteter som kommer i jorda, men får likevel flott avling. Er vel en dum bonde, antar jeg….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s