Oppsummering – reisebrev

Jeg tenker jeg får gi en liten oppsummering av historien om spekeskinka, feriens impulskjøp.  Her strever jeg med en halvsløv kniv.  Avmakten og angeren over at jeg lot meg rive med, holder helt på å ta piffen fra meg.

Det er da man oppsøker en ferreteria på jakt etter ei baufil.  Og hva heter da det på spansk?  Det vet jeg fortsatt ikke, men etter diverse fingerpråk (kan dere se for dere hvordan man mimer «å kutte skinke»?), så kom det et prakteksemplar fram på disken.  Mye finere enn den jeg har hjemme, så den fikk bli med hjem i kofferten.

Mens jeg kjempa med skinka, så jeg et gjeng med julenisser som flyttet seg rundt fra den ene uterestauranten til den andre.  Jeg lurer på om de ble jaga rundt, for jeg syntes det fulgte litt støy med de.  Litt uvanlig her i ellers så fredelige og stille Patalavaca.  Men nå skriver jeg meg visst litt bort.  Det jeg egentlig skulle si, var at mens nissene ladet opp til jul, så sto jeg med saga og stykka opp skinka.  Godt verktøy er som kjent halve jobben, så nå gikk det som en lek.

Dette er utsikten fra balkongen mot bassenget.  Tilbake til skinka:  Etter tre uker med kreativ anvendelse, var det bare et pent, lite stykke igjen, som  jeg tok med hjem i kofferten.  Og den biten er nå også for lengst fortært.  Det var kun klauven som gikk i søpla.  Skinka var virkelig førsteklasses.  Den har vært spist som snacks, noen ganger sammen med ost, noen ganger sammen med melon.  Den vært pålegg i matpakker på stranda og i fjellet, vært servert sammen med hjemmelagde tomatbønner, i lapskaus, i ertersuppe, stekt som bacon med egg til frokost osv.  Så skinkehistorien endte godt, og alle var fornøyde.

Litt mer fra hotellets nære omgivelser.  På denne benken har jeg sittet i mange solnedganger.  Noen ganger med ei bok, eller med hekleposen.  Andre ganger uten annet enn tanker om at det er godt å leve og være så priviligert at jeg kan tilbringe den hardeste vinteren et et slikt deilig klima.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til Oppsummering – reisebrev

  1. Og jeg kan skrive under på at skinka smakte godt. Igjen; takk for «julegaven» 🙂
    Godt du fikk tak i rett verktøy, selv uten å vite navnet på spansk. Med kroppspråk og fingerspråk kommer man som kjent langt! Dette nissefølget du skriver om, var det jo flere som la merke til… Solnedgangene i Patalavaca var uforglemmelig! Ønsker deg en fin uke.

  2. strömma sier:

    Det var rejäla skivor skurna av fina skinkan :-). Ni har verkligen kunna äta mycket varierat av den.
    Vad märkligt med tomtarna..dom hade nog tomtar på loftet :-).
    Längtar du tillbaks till värmen där? Nu har det blivit mer drägligt här och inte lika kallt som det varit ett tag.

    kram

  3. BirtH sier:

    Det endte godt … med skinka …. og med deg 🙂
    Den baufila tar du vel med deg neste gang du drar sørover?

    Det blåser litt i dag. Håper ikke Widerøe’n ikke rister alt for mye …

  4. viola sier:

    DER var skinka ja!! hehe Litt av et støkke da!! Og så koselig det høres ut som du har hatt det.. Men hvordan fikk du med deg den baufila? Trodde ikke det var lov å ha med på fly.. Men du bestakk dem kanskje med ei skinke?? haha– nei, fra spøk til alvor.. …. 😉

    Det nederste bildet her var kjempefint! 🙂

    Klem fra Viola i spøkehjørnet! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s