Kusadasi var også et spennede bekjentskap. Stedet er en stor idyll, litt 1001-natt, men dessverre også litt ødelagt av altfor påtrengende selgere, hvor du enn snur og vender deg.
Jeg kjøpte med meg litt småpresanger, som disse pungene med vern mot «det onde øye», og bokmerker til mine lesende venner.
Og så ramlet jeg inn i en kjolebutikk,med en meget dyktig selgerdame. Så jeg endte opp med et par pyntekjoler, som jeg helt sikkert betalte alt for mye for.
Den eneste gråværsdagen på rundturen var da vi lå i Istanbul. Det var forøvrig en søndag, så den store basaren var stengt. Og da jeg hadde vært i byen tidligere, og fått besett meg både i den blå moskeen og i Topkapi-palasset, så valgte jeg meg Istanbul som den eneste havnen hvor jeg ikke gikk i land på denne turen.
Mormonsen's Blog 