Turer, trim og tidsbruk

Blogging har for meg blitt en trivelig hobby, som har mange positive sider.  Jeg lærer mye.  Som å ta bilder, og å publisere.   Jeg har fått masse inspirasjon til hyggelige hobbysysler gjennom besøk hos andre bloggere.  Og ikke minst – jeg har fått kontakt med mange flotte og spennende mennesker.

Jeg finner egentlig bare to minusfaktorer med blogging:  Den tar en del tid, og gir lite mulighet for trim og fysisk trening.  Det er vanskelig å få rørt på seg når man sitter bak skjermen.

Jeg har tenkt gjennom hvordan jeg best mulig kan motvirke “sitte-foran-skjermen”-sjuka.  Et par ting gjør jeg allerede:

Jeg går til jobben.  30 minutter hver vei – hver dag.  Ikke akkurat power-walking, men jeg går da.

Jeg er flink til å bruke sykkelen om sommeren, både innenlands og utenlands.

Jeg forsøker å komme meg ut på lengre turer i helgene og i feriene.  Hva, hvordan og hvorhen  avhenger av årstid og vær.

Jeg ser mindre på TV ett ar jeg begynte å blogge.   Dvs. jeg blogger mens jeg ser på TVen!  Vi kvinner tror jo at vi har all verdens simultan-kapasitet, og så blir det nå litt sånn halvveis med begge deler…

Apropos simultan.  For noen dager siden så jeg en oppfinnelse for PC-brukere – en liten tredemølle!  En slik hadde kanskje vært noe, både foran PC og TV.  Jeg er bare redd det ville gå likedan med den som med trimsykkelen som jeg i sin tid plasserte foran TVen.  Den forsvant etter kort tid, fordi den fylte opp i stua.   Trimsykkelen laget i tillegg en sånn summelyd, så skulle jeg få med meg Daagsrevyen, så måtte jeg lese på munnen.

Men kanskje en slik?  En sånn halv trimball.  Det er nå de forunderligste dingsene som  havner i mitt hus.  Sannsynligvis fordi jeg ikke er glad i gå på ski, og synes jeg bør kompensere fordi jeg er mye mer innemenneseke om vinteren enn om sommeren.   Jeg er meget tvilende til om jeg mestrer å trakke og blogge samtidig.  Men kanskje kan jeg trakke gjennom en Dagsrevy eller to i uka?

Mens jeg lager dette innlegget, så “ser” jeg samtidig på TVen, hvor de snakker om blogging.   Vet dere at det er omkring en halv million norske blogger?  Så dette er en hobby som jeg deler med mange.  Det som slår meg, er at hver gang blogging er oppe i media, så kan det høres ut som om det er bare tenåringer og unge mennesker som driver med dette.  De skulle bare visst hvor mange  pensjonister, eller personer som nærmer seg pensjonsalder, som blogger.

Tromsø i går, blå kveld like etter at sola forsvant bak fjellene.  Verden er vakker.

Flere  T-innlegg finner dere hos tur-dama Petunia,  petuniablogg.blogspot.com , som  triller ABC-leken  videre fra uke til uke.

Sandala og støvla. Sol og styggevær.

Kontrastene er store for tida.

Den ene dagen vandrer man rundt med bare tær.

Det nærmeste man kommer det som kan kalles for styggevær, er en og annen brenning rundt moloen i Arquinnequin.  Det ses dårlig på bildet, men innefor ligger det folk og plasker rundt i smult vann som holder badekartemperatur.

Neste dag er det påan igjen med ullfora skinnstøvletta og brodder.  Her i byen er det broddeføre omtrent hele vinteren. Broddene mine er store og tunge, og plundrete å få på seg, slik at de sitter skikkelig.  Men er de først kommet på, så kan jeg nesten gå rett oppover veggen, som flua.  Jeg ser postivt på at de er tunge.  De fungerer som vekter, og det gir bare ekstra trening.

Innomdørs er de dårlig egnet, så dette bildet er bare for å vise hvordan de ser ut på undersida.    Når jeg bakser med å få på mine, så tenker jeg ofte på Andreas, et av mine mange gammeltantebarn.  Da han var to – tre år, så fikk han sine første ski i julegave.  Med kalosjebindinger.  Og de bare måtte prøves ut på julaften, på noe som i høyeste grad må beskrives som luggeføre.  2 cm snø på singel!  Gutten tryna selvfølgelig, og begynte å gråte.  Foreldrene sprang forskrekket til for å hjelpe, for de trodde han hadde slått seg skikkelig.  Men gjett hva!  “Jeg har fått sandaler”, gråt han.  Kalosjebindingene hadde løsnet fra skiene.

Og som om ikke holke og broddeføre var tilstrekkelig, så ble vi lovet besøk av ekstremværet ASK.  Så på mandag kveld ble alle løse gjenstander hentet innomhus, lokkene på putekassa og postkassa ble bundet fast og alle luker ble skalket.  Litt blåste det rundt hushjørnene i løpet av tirsdagskvelden, men ikke mer enn at vi satt her og føltte oss nesten litt snytt for den forventede stormens herjinger.   Men det var nå egentlig bare greit,  for nå er hele borettslaget ryddet utendørs.

Det lar seg bare ikke gjøre å skrive om bokstaven S på denne årstiden, uten å ha med noe om skreimølja.  Ørbeinet er mitt favorittstykke.  Det får jeg ha i fred, for jeg har overbevist manageren om at det er sporstykket som er best, fordi det kommer sist over båtripa, og derfor er ferskest.  (I motsetning til meg, så har ikke manageren en oppvekst i møljefatet).

Derfor ble jeg en smule lang i maska da han her om dagen kom strålende fornøyd med en stor ladning med skrei, lever og rogn, og forkynte:   “Har gjort et scoop.  Her er det bare spor og midtstykker!”

Skreibildet har jeg ikke tatt selv, det har jeg hentet her:  http://www.godfisk.no/page?id=2626&key=

Flere sannferdige, syndige, skremmende og salvesesfulle S-historier vil dere finne dersom dere besøker ABC-bloggen til stå-på-dama

petunia http://abctema.blogspot.com/5702

Stafettutfordring med sitat/ordspråk og bilde

Annfrid har videresendt meg en utfordring, som startet hos Petunia -  http://petuniablogg.blogspot.com/2010/01/sitatstafett.html

Petunia skriver: Reglene er som følger: Jeg sender stafettpinnen videre til noen blogger som jeg oppfordrer til å lage et lite innlegg med et sitat eller ordtak og med et bilde som illustrerer dette ordtaket/sitatet. De som får stafettpinnen og tar oppfordringen, gir stafettpinnen videre til to nye personer. Alle som er med linker tilbake til dette innlegget her hvor jeg lager en oversikt over alle bidragene!  Husk å gi meg beskjed når dere har postet et sitat-innlegg!

Ordtak og sitater  har vi jo masse av.  Men å finne et passende bilde, det er en adskillig større utfordring.  Jeg tenkte jo f.eks. litt på det med “Nød lærer naken kvinne å spinne”.  Men hvor skulle jeg så finne tak en rokk sånn i full fart?

Så kom jeg til å tenke på Nalle.  En skikkelig latsabb, som for det meste tilbringer dagene henslengt i godstolen.  Stort sett bare i aktivitet når familiens yngre garde kikker innom.  Han var ikke uvillig til å stille som  modell, dersom det ikke medførte for mange fysiske utskeielser.  Jeg tok opp med han forskjellige sitater rundt sykelønnsdebatten som ruller og går om dagen.  F.eks. denne:

“Du behøver ikke være syk, selv om du ligger i senga når du våkner om morgenen”.

Men før han kom  seg så langt som under dyna, så hadde han selv et forslag på et av min mormors spesiale, når hun syntes ting gikk tregt:

“Den late satt i senga, og ønska at han låg”

Stafetten går videre til BirtH og Strømma

Kikker dere innom  http://petuniablogg.blogspot.com/2010/01/sitatstafett.html, så vil dere finne mange morsomme innlegg med ordtak, sitater og bilder.

Romaner og romantikk

Denne gangen er jeg seint ute med min R til ABC-leken.  Takk for alle de hyggelige og morsomme kommentarene jeg fikk til Qen.  Jeg har ikke rukket å svare på alle, men det skal jeg rette opp i løpet av de nærmeste dagene.

Men om jeg ikke fikk blogget, så lå bokstaven R i bakhodet på meg da jeg tilbragte de siste feriedagene i San Agustin.  Her bodde jeg på et engang fornemt, og etterhvert noe forlorent og stort hotell nede ved stranda.

Og se hva jeg kom  over i salongen på hotellet, (som forresten bar det romantiske navnet Rendez Vous)? Jo, tre verneverdige eksemplarer av det danske Romanbladet, som må være søskenbarnet til det norske bladet Romantikk.  Man kan jo bare lure på om bladene har overlevd på hotellet i 30 – 40 år, eller om noen gjester har bragt med seg så gamle blader.

Er det flere enn jeg som husker bladet Romantikk fra 50 – 60 tallet?   En gang et ganske så uskyldige lesestoff for jenter i oppveksten, bl.a. med egen spalte for “pennevenner”.   Etter hvert utviklet bladet seg til å bli sånn passe småpornografisk (selv om målgruppen sannsynligvis var den samme?).  I dag tror jeg at bladet for lengst har opphørt.

Litt mere variasjon i innhold og kvalitet finner man i biblioteket på sjømannskirka i Arquinequin.  Her finner man både romaner, reiseskildringer og biografier.  Noe for enhver smak.  Jeg vil benytte anledningen til å reklamere for sjømannskirka.  Her kan du låne bøker og tilgang til trådløst internett.

Kirka ligger nydelig til helt nede ved havet (stedet heter faktisk Kirkenes), og  her kan du kose deg med de berømte vaflene og med god kaffe både ute og inne.  Av alle sjømannskirkene er det denne som vier flest brudepar.  2 – 3 vielser i uka.  Så her skulle romantikken være godt ivaretatt.

Til slutt – litt naturromantikk

Solnedgang i  Puerto Rico

Mer solnedang og røde fjell i Puerto Rico-dalen

Og  utsikt fra hotellrommet, i San Agustin,  like etter at sola forsvant bak horisonten.

Hos ABC-redaktør Petunia vil du finne mengder av rørende, rampete og rotete R-poster, dersom du klikker på http://abctema.blogspot.com/.

La Quenta, por favor

Det sier vi her, når vi gode og mette ber om regningen.  Spanjolene er svært høflige, og flinkere (tror jeg) til å bruke sånne små høflighetsfraser, enn det vi er i Norge.

Det kan dreie seg om en iskaffe i båthavna

Eller etter en tapas, med masse spennende å smake på.  Som vanlig husker ikke Mormonsen å ta bilder før alt er halvspist og halvdrukket og bordet ser heller kaotisk ut.  Men egentlig er det kanskje det som er halve moroa med tapas – plukke litt, og spise litt, og prate mye.

Og de fatene som ikke får plass utover bordet, de blir stablet i høyden-

Når mormonsen kan roe seg ned på solsenga i frisk fjelluft,

eller sitte i fjæra en januarkveld i en lun kveldsbris, med en slik utsikt, ja da kjenner ho litt på at ho lever det gode liv!  Og enda har ho en hel uke til gode!

La quenta, por favor!

Flere quikke Q-historier finner dere hos quinden Petunia, dersom dere klikker her: http://www.abctema.blogspot.com/

Presanger

P for presanger.  Vi gir presanger, og vi får presanger.  Vi har akkurat lagt bak oss høysesongen for presanger, nemlig jula.

Julegaven fra gutta.  En bitteliten PC.  Med akkurat de samme funksjonene som i en større.  Så nå har jeg i hvert fall ingen unnskyldning for å falle ut av ABC-leken, selv om  jeg er ute og farter.  Denne kan jeg omtrent putte i lomma.  Jeg har satt den oppå den “vanlige”, for å illustrere forskjell i størrelsen.  Det er noen år siden jeg lærte å bruke en manuell skrivemaskin, som plinget hver gang ei linje var fullskrevet.  Da måtte jeg bytte manuelt over til ny linje ved hjelp av en hendel.  ASDF JKLÅ.  Man måtte bruke skikkelig trøkk på tastene.  Og det sitter fortsatt i, så jeg bruker alt for mye kraft på tastene på pcen.   Det dukker derfor stadig opp utilsiktende doble og triple bokstaver som må ryddes opp i.

Og minst like moro som å få, er det å gi bort presanger.  Disse frotteforklene er blitt populære, og de har jeg hatt med som venninnegaver ved forskjellige anledninger.  Frottehåndklærne som de er laget av, er innkjøpt, mens forklebånd og pynt er gjenbruk.  Jeg har tidligere blogget om hvor jeg fant oppskrifta.  Her er det i alle fall helt Ok å tørke av fingran på forkleet!

Etter at jeg leste om at julepapir ikke kan gjenvinnes, så har jeg sluttet å bruke det på julegavene jeg gir bort.  I boka “Brukt på nytt” (Kathrine Gregersen) har jeg funnet oppskrift på hvordan man lager presangposer.  All slags papir kan brukes.  Er det tynt, kan man bruke flere lag.  Det blir selvfølgelig finest dersom det er litt stødig og blankt.  Mye reklamemateriell er fargerikt, blankt og brukbart.  Julenumrene til forskjellige blader er flotte.  Er de for små, så kan man lime sammen og skøyte på ved hjelp av tape.  Dette er artig,  og miljøvennlig.  Posene på bildet er laget av papir fra lørdagsbilaget til Dagens Næringsliv og av permen til et ukeblad.  Man bretter inn kanten oppe, og bruker bøker som “brettemal”, på samme måte som man pakker pakker.   Skal de være ekstra forseggjort, så kan man lage huller i kanten, og lage håndtak av fine band.

Noen ganger kommer presangene ganske så overraskende.  Som denne som plutselig dukket opp i min postkasse like før jul   Avsender var http://somdagenegr.blogspot.com/ , og var en “Pay-it-forward”-gave.  Den fine gaveposen  var reine kinderegget.  Oppi åpenbarte dene ene gavepakken etter den andre seg.  Julepynt og te og et koselig lite skilt.

Skiltet hadde en en viktig melding, som jeg lar gå videre til alle mine bloggvenner, og minner også på om den største presangen til oss alle:

“Hver dag som en sjelden  gave, en skinnende mulighet”.

Dersom dere ønsker å få med dere flere P-historier og bilder, så besøk bloggen til Petunia, hvor ABC-leken putrer ivrig videre.

Overtro

Noen mener at tusser og drauger og over-og underjordiske fikk dårligere kår da elektrisiteten lyste opp Nord-Norge gjennom 50-tallet.  Men fremdeles så banker vi i bordet, vi er litt forsiktigere på fredag den 13., vi går ikke under stiger osv.  Nå i jula fikk jeg høre om en ny sak som jeg ikke kjente til fra før:  Vi må aldri gi bort en kniv i presang.  Gjør vi det, kan vi risikere at mottakeren vil vende seg mot giveren.  Dette er en gammel samisk “regel”.  Dersom du likevel ønsker å gi noen en kniv, så kan du unngå denne ulykken gjennom å kreve en symbolsk betaling – f.eks. 1 krone.

Engler og healere og gamle kjerringråd og folkemedisiner er mer i vinden enn noensinne.  Og jeg er på bølgen jeg også.  F.eks. så er jeg helt overbevist om at min spikermatte som nå har vært i daglig bruk et halvt års tid, den gjør godt for både stressnivå og søvn og helse.  Noen vil sikkert hevde at dette er innbildning og overtro.

Her tester gammelnissen om han blir kvitt suget etter piperøyk gjennom et opphold på spikermatta.  Gammel tid møter ny tid.

Egentlig tror jeg at overtro er bare sunt.  Det trigger fantasien våres.  Tenk på alle de herlige grøssende skumle spøkelseshistoriene vi fikk fortalt som barn!  Og nordlyset, som vi vinket til i skrekkblandet fryd.  Vi hadde nemlig hørt at dersom vi vinket, ville vi få nordlyset til å blafre ekstra mye, kanskje så mye så det kom  helt ned og hentet oss…

Bildet har jeg hentet på http://nordnorsk.vitensenter.no, hvor de som ønsker det, kan lese mer om, og se flere vakre bilder av nordlyset.

I min oppvekst var denne tida vi nå er inne i – romjulen – ekstra hektisk mht. spådommer for det kommende år.  Og det var mange måter å finne ut av det på, f.eks. gjennom å legge kort eller spå i kaffegrugg.

Spågrugg  krever kokekaffe.  Og når kaffen er drukket, så skal koppen behandles etter et bestemt rituale:  Dreies to ganger, og hvelves på tefatet (skåla).  Så skal den tørke en stund, før det er klart for spåing.  De mønstrene som kaffegruggen lager, forteller om fremtiden.  Hva kan du lese av denne koppen?

På nyttårskvelden så så kunne man sette fra seg skoene i en bestemt formasjon, slik at de dannet en T:

Og så måtte man si:

“Jeg setter mine sko i T, så jeg skal se, hvem jeg skal dele livet med. “

Gjorde vi det, så kunne vi være sikre på å drømme om vår tilkommende på nyttårsnatta.

Flere O-historier finnes hos petuniablogg.blogspot.com hvor ABC-leken nå er halvveis i sin andre omgang.

Nord-Norge

ABC-leken har kommet til N, og da velger jeg meg mitt Nord-Norge, og Nord-Norsk julesalme av Trygve Hoff.  Har juksa litt, som Ingrid Espelid Hovig med juleribba.  Har gjort om min generelle julehilsen på bloggen om til ABC-tema.

Jeg ønsker alle mine bloggvenner og ABC-venner ei riktig GOD JUL, og takker for alle hyggelige og morsomme kommentarer, og for all underholdning og inspirasjon jeg har fått gjennom å lese bloggene deres i året som gikk!  Bildet er tatt fra mitt stuevindu en vakker mørketidsdag i desember.

Nordnorsk julesalme

Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan
om håp om ei utstrakt hand.
Verg dette lille du ga oss
den dagen du fløtta oss hit.
Så vi kjenne du aldri vil la oss
forkomme i armod og slit.

Vi levde med hua i handa
men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visselig sanna:
Vi er hardhausa vi som du.
No har vi den hardaste ria,
vi slit med å karre oss frem
Mot lyset og adventsti’a
d’e langt sør te Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen.
La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketidslandet,
du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vannet
og folket som lever her nord.

Trygve Hoff

Flere N-historier finner dere hos her hos Petunia, hvor ABC-leken går videre, også i jula.  Det blir nok ikke mange kommentarer fra meg i kveld, men regner med at jeg får tatt det igjen i løpet av juledagene.

Mat og musikk

Manageren inviterte på mørketids-kveld på byen, med mat og musikk på menyen.

Ingen av oss var motiverte for tradisjonell  julemat. Så vi var på Lotus og spiste deilig, japansk “Set-meny“.  Mums-mums!

Etterpå var det Hålogaland teater og musikalen Bør Børson – i Nord-Norsk versjon.  Kritiske røster omtaler stykket som en middels amatørrevy.  Men vi kosa oss, uansett.  Og syntes Kristian Figenschau var makeløs og morsom som campingplass-gründer fra Olderdalen.

Og,  merk dere, ei megapynta campingvogn var på plass også utenfor teateret.

En takk til min kjære manager, for en munter og koselig førjulskveld!

Dagens M er faktisk et lite jubileum, da jeg kastet meg på ABC-leken fra bokstaven N i forrige runde.

Først nå kom jeg på at jeg kunne jo brukt dette som mitt M-innlegg:    http://mormonsen.wordpress.com/2009/12/12/utfordring/

Flere merkelige og morsomme M-historier og -bilder kan dere finne hos petuniablogg.blogspot.com

Franskbrød og vørterkake

Kari Wendt har den 6. desember kommentert på mitt innlegg om Skjolekjøkken (4.3.09).  Hun ønsker oppskrift på franskbrød fra min gamle skolekjøkkenbok.  Det skal hun gjerne få.  Dessverre finner jeg verken blog eller e-postadresse, slik at jeg kan få svart henne direkte.  Jeg tar det derfor her, og håper hun er innom igjen, slik at hun kan finne det her.

Franskbrød

1/2 kg hvetemel (1 liter), 1 ts. salt, 1 ss. smør, 2 ss sukker, 30 g gjær, 3-4 dl melk.

Gni smøret inn i melet og lag gjærdeig, arbeid deigen til den slipper fatet.  Sett deigen til heving, del deigen i to deler, som  enten formes til loff eller lages til rundstykker.  God etterheving!  Pensle franskbrødene med melk eller sukkervann.  Dryss valmuefrø over.  Steketid og temperatur som som for vanlig hvetebakst.

Nå er det en stund siden jeg laget franskbrød, eller frøbrød som vi sa, når jeg strødde valmuefrø over. Da gutta var i den verste brødspisealderern, så kunne de sette til livs et helt frøbrød hver.

Derimot har jeg nettopp bakt vørterkaker.  Dvs. riktig navn må kanskje være juleølkaker.  Etter borettslagets julebord sto det igjen flere flasker juleøl som var åpnet, og ikke brukt.  (Og i mitt borettslag bor det bare pene menneskeer, som ikke drikker rett av flaska).  I god gjenbruksånd så fant skrånaboen og jeg ut at disse måtte vi kunne lage vørterkaker av, og fraktet med oss slumpene hjem.  Oppskrifta fant jeg i den samme, gamle skolekjøkkenboka:

Vørterkake

0,5 kg rugmel (1 liter), 0,25 kg hvetemel (0,5 liter), 2 ss sukker, 2 ss varmet sirup, 1/4 liter melk, 1 glass vørterøl, 1/2 ts. salt.  Litt pepper, ingefær, nellik og rosiner, 40 g gjær.

Lag deigen som alm. brøddeig, og bak runde kaker, som stekes som grovbrød.

Jeg laget dobbel porsjon, brukte sammalt rugmel, vørterølet ble byttet ut med juleøl, og her er resultatet:

Brødene ble kjempegode, har med suksess vært servert med godt smør og brunost.    Jeg regner med at det som måtte ha vært av prosenter og promille i juleølet, har fordampet under heving og steking, for verken jeg eller mine gjester viste påfallende endret adferd etter inntak av kakene.  Har ennå ikke sjekket hvordan det gikk med skrånaboen,  får hinke meg over veien en tur før hun forsvinner sørover på juleferie.