Merhaba! Tyrkia.

Kusadasi var også et spennede bekjentskap.  Stedet er en stor idyll, litt 1001-natt, men dessverre også litt ødelagt av altfor påtrengende selgere, hvor du enn snur og vender deg.

Jeg kjøpte med meg litt småpresanger, som disse pungene med vern mot «det onde øye», og bokmerker til mine lesende venner.

Og så ramlet jeg inn i en kjolebutikk,med en meget dyktig selgerdame.  Så jeg endte opp med et par pyntekjoler, som jeg helt sikkert betalte alt for mye for.

Den eneste gråværsdagen på rundturen var da vi lå i Istanbul.  Det var forøvrig en søndag, så den store basaren var stengt.  Og da jeg hadde vært i byen tidligere, og fått besett meg både i den blå moskeen og i Topkapi-palasset, så valgte jeg meg Istanbul som den eneste havnen hvor jeg ikke gikk i land på denne turen.

Kalimera! Hellas.

Mykonos

Mykonos var akkurat like paradisisk som jeg hadde sett den på bilder og i brosjyrer.  Det var også hit Shirley Valentine dro for å «finne seg sjøl» – for de som fortsatt husker den fornøyelige filmen.

Byen var like hvit, himmelen var like blåblå og havet var skinnende blankt og turkisfarget.

Gamlebyen var et konglomerat av smale gater.  Jeg klarte faktisk å rote meg helt bort.  Men så var det jo så mye å se på av butikker, tavernaer og små kirker.  Noen tavernaer lå helt nede ved vannkanten, hvor man kunne stikke tå utfor kanten og plaske i vannet, mens man testet den lokale retzinaen.  Og butikkene var spennende, veldig mye lokal bruks- og skredderkunst.  Jeg kan meget godt tenke meg en tur tilbake til Mykonos.

Pireus

Pireus er havnebyen til Aten, og har vel mer eller mindre vokst sammen med Aten.

Pireus er svær i utstrekning.  Jeg tok et sånt lite Tomas-tog fra havna, og på en sight-seeing runde rundt byen.  Det var ganske lurt, for jeg fikk sett veldig mye på en bekvem måte, på en særdels varm dag.  Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder fra turen, da apparatet lå til lading ombord.  Pireus-bildene er derfor bare tatt fra båten.

Buon giorno! Italia.

LivornoJeg var ganske spent på hvordan det ville fungere med de byene vi ville anløpe i løpet av turen.  Det viste seg at det var veldig greit lagt opp.  Der havna lå et stykke fra sentrum, var det shuttlebusser som gikk kontinuerlig.

Livorno var en varm og passe travel italiensk by, med mange lekre butikker.

Handlerunden kunne gjørs unna i behagelige og skyggefulle balustrader.

Kafeene ligger tett, og mulighetene er mange for en kopp deilig kaffe.  Her trodde jeg at jeg hadde bestilt iskaffe, men fikk servert kaffe med iskrem 🙂

Civitaveccia

Civitaveccia er Roma sin havneby.

Som alle italienske byer, så er den full av monumenter, ærverdige, gamle bygninger og store, åpne plasser,

Også her var det mange ting å falle i staver over.  Som f.eks. denne inngangen til et hotell.

Litt vindusshopping hos elegante butikker, litt marked og folkeliv.  Civitaveccia har nok å by på til å fylle en innholdsrik dag.

Napoli

Napoli tilhører nok ikke mine topp tre i Italia.

Sammenlignet med de andre byene vi besøkte, var Napoli skitten og støyende.  Og full av testosteronbomber på motorsykler, som gjorde sitt beste for å kjøre ned fotgjengere som gikk over på grønt lys!  Jeg skulle jo hatt noen bilder av tohjulingene og situasjonene, men jeg var for opptatt med å berge livet 🙂

Venezia

Venezia var endepunktet for rundreisen.  En fantastisk vakker by, hvor innseilingen var en opplevelse i seg selv.  Fra toppen av skipet fikk vi en strålende oversikt over byen og omgivelsene.

Her går Canal Grande inn til høyre, og med Doge-palasset i midten.

Vi ble fraktet med vanntaxi fra havna til sentrum.  Her ventet gondolene med tilbud om turer på kanalene.

Venezia er som en filmkulisse, gammel, vakker og nesten litt uvirkelig, synes jeg.  Det luktet forresten ikke like godt fra alle kanalene.

Som alle andre vakre steder, så var det mye turister, og mye som var laget for turister, også i Venezia

Varmen var litt i meste laget, så her får man orientere seg mot mer skyggefulle bakgater.

I bakgatene vrimlet det av koselige kafeer  og lekre butikker.  Spesielt mye fint var det å finne i glass.  På øya Murano utfor Venezia ligger en av verdens eldste glassfabrikker, og Murano-glass-produkter er velkjente.

Litt mer vindusshopping, før jeg forlater vakre, overveldende, overfylte og varme Venezia.

Etter mange varme timer på land, var det deilig å kunne komme ombord til slike vakre og svale omgivelser.  Denne kvelden fikk vi besøk av et venetiansk kammerorkester, så dagen ble avsluttet med en nydelig konsert i den store teatersalen.

Bagasjeplunder

Torsdag 19. juni dro jeg til Barcelona, for å tilbringe 3 dager i denne fabelaktige byen, før jeg gikk ombord i cruisebåten.  Og like avsressende og behagelig som båtturen ble, like stressende og svett ble flyreisene begge veier.

Flyet fra Tromsø til Oslo var forsinket, så jeg fikk akkurat slengt meg med flyet videre til Barcelona.  Men kofferten rakk selvfølgelig ikke å holde følge. Det var godt og varmt i Barcelona, og jeg sendte lengselsfulle tanker til mine sommerklær som lå i kofferten.  Jeg ventet til et stykke utpå neste dag, men da kofferten fortsatt ikke var dukket opp, måtte jeg ut på nødhandle

Så her ble det hektiske butikkrunder, for i tillegg til det jeg trengte «der og da», så måtte jeg ha beredskap for at jeg også skulle klare meg til første havn med muligheter for å handle mer.  I tilfelle det verste skulle skje – at kofferten ikke rakk fram før jeg gikk ombord. Som dere kan se, så gikk det unna, når jeg først kom i gang.

Tid til en og annen kaffepause ble det likevel.  Og kofferten dukket opp i løpet av lørdagen, så da var jeg i overkant utrusta til ferien, men det var et luksusproblem i ordets rette betydning.

Hjemreisen skulle gå fra Venezia via København og Oslo til Tromsø.  Da jeg kom til København var flyet like godt kansellert, og jeg ble booket om til Stavanger – Oslo – Tromsø.  Da var så samtlige fly videre forsinket, så det ble ny løping mellom gatene, og der klarte selvfølgelig ikke kofferten min å holde følge.  Denne gangen heller!

Det jeg  syntes var mest ille dersom kofferten aldri skulle dukke opp, var om jeg skulle miste alle teppefirkantene jeg hadde heklet.  Det skulle liksom være min suvernir og minne fra rundreisen – «ei rute i hver havn».  Det ble jo litt flere, det var omtrent 40  sånne ruter i kofferten.  I tillegg forsvant et garnnøste, heklekrok og 4 – 5 ruter i en eller  annen sikkerhetskontroll. (:

Men etter ett døgnr ble kofferten levert på døra til en lettet eier, så den fant da fram til slutt, denne gangen også.

En liten oppsummering

Hva overrasket positivt?

– Først og fremst den muligheten et cruise gir til å forflytte seg bekvemt og effektivt innenfor et stort geografisk område.  Hvilken forskjell fra å svette rundt med ryggsekk eller koffert!  I tillegg til all den tiden vi fikk i de åtte havnene som ble besøkt.  Her kunne man farte rundt på egen hånd, være med på lokalt guidede turer, eller delta på noen av cruise-selskapets utflukter.

 

– Den fantastisk gode maten.  Her er et lite utvalg fra buffetrestaurantens overdådige kake- og dessertavdeling.

– Den fabelaktig gode servicen.  Man blir virkelig oppvartet av serviceinnstilt personale, fra man står opp til man legger seg.

– Alle aktivitetstilbudene ombord.  Du kan være aktiv selv, eller du kan la deg underholde.  Jeg hadde med tre bøker, men det ble mye mindre tid på lugaren enn forventet, og derav mye mindre tid til lesing .  Lugaren var virkelig lekker, med egen balkong, stort walk-in-klesskap og fint bad.  Så der kunne jeg godt ha brukt mer tid.

– Den gode standarden på lugaren og på båten som helhet.  Jeg følte meg som et skikkelig luksusdyr, fjernt fra daglige trivilatiteter, og hvor dagens vanskeligste avgjørelse var hvor vidt jeg skulle bytte farge på neggellakken 🙂

Hva som ikke var fullt så positivt:

– I prisen var det inkludert full pensjon, all underholdning og det meste av aktiviteter som trening og trim, bruk av sømmebasseng, solseng etc.  Drikke til maten, som kaffe, te, vann, iste og limonade var også inkludert.  Men dersom du benyttet deg av noe av det som ikke var inklud- ert. så kostet det hviten av øyet.

– Det gjalt alt av utflukter, SPA-behandling, all drikke som inneholdt alkohol, all kaffe utenom frokostkaffen mm

– SPA-personalet var litt for drillet i det å skulle selge mest mulig, forsøkte man å få tak i en enkel prisliste, ble man omtrent shanghaiet.Dee gangert kunne mang

– Det var ofte vanskelig å finne ut de reelle ekstrakostnadene på forhånd.

– Vi ble også automatisk belastet for ca. 12 dollar pr. dag som «pålagt» driks til personalet.  Det hadde de jo absolutt fortjent, jeg håper jo bare at de får det i tillegg til lønna, at det ikke er denne driksen som utgjør hele lønna deres.

Men alt i alt, så var det aller meste positivt, og jeg har ingen problemer med å anbefale denne ferieformen, bare legg inn litt ekstra til forbruk ombord og i land,  i feriebudsjettet.

I mitt neste innlegg skal jeg grave mer i hukommelse og bilder, og skrive litt om «opplevelsene».

Cruise

Bildet er fra herlige La Rambla, Barcelona.

Etter mange anbefalinger fra fornøyde cruisere, så fant jeg ut at den helt riktige måten å markere min 66-årsdag på, det var å reise på cruise.  Jeg mønstret på etter først å ha tilbragt 3 dager i Barcelona.

Dette er reiseruta.  4 land, og 8 byer, og et par-tre dager i havet.  Og litt om «dresskoden»

.Båten var flunkende ny, og diger.  Den tok 3800 passasjerer, og det jobbet omtrent 1600 –  1700 personer ombord.  Et helt lite samfunn i seg selv.  Jeg var litt overveldet over størrelsen og prakten, og brukte litt tid på å orientere meg.  Da hjalp det med de avisene vi fikk på døra her kveld.  Disse to sidene er fra den første avisen, og de gir kanskje et bilde både av den ruta vi reiste gjennom 13 dager, og de tilbudene som var ombord.  I de neste postene mine, skal jeg forsøke å oppsummere og evaluere, og poste noen av bildene som ble tatt underveis.

Historien om et ullteppe

På markedet i Kableshkovo, en liten landsby i Burgas-området, kan man få kjøpt  hjemmespunnet ullgarn til kilopris.  Defra hanket jeg med meg tre digre hesper for en tid tilbake.

Det er lenge siden jeg har nøstet på «gammelmåten», og her ble det MYE nøsting som verandasyssel. Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke sokker og gjestetøfler av garnet, men erfarte fort at det var ikke særlig slitesterkt, og derfor lite egnet til slikt.  Så da jeg ryddet leiligheten, så hadde jeg en betydelig mengde garn som jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre med.

Like før jeg dro til Ravda hadde jeg besøk av en kusine, som strikket lapper til et pledd.  Så da jeg sto der med alt ullgarnet, så slo det meg, at det kunne jo kanskje være noe. Hekleoppskrift på ruter fant jeg i ukeblad jeg kjøpte på flyplassen.

Med tjukt garn og grov heklenål gikk det unna, ved bassenget i Ravda, på flyet på hjemreisa, og etterhvert under parasollen i det forrykende sommerværet vi har hatt her siden jeg kom hjem til 17. mai.  Til slutt ble det 80 ruter, som nå er heklet sammen til et ganske stort og varmt pledd.  Den største utfordringen var faktisk å feste alle trådene.

Til å begynne med skal det få friste tilværelsen på stolen ute i svalgangen, hvor jeg håper det fortsatt skal bli mange deilige stunder i kveldssola i sommer.

Hos frisøren

Jeg passer alltid på å få med meg et besøk hos frisøren når jeg er i Ravda.

Når min frisør ikke er i salongen, så driver hun jernvarehandel/landhandleri sammen med ektemannen.  I en butikken kan du virkelig finne det aller meste du trenger til et velutstyrt hjem!

I den andre enden av bygningen er frisersalongen.

Herkan man få stripet, klippet og stelt håret for den nette sum av ca. 200 norske kroner.  Og med en hyggelig prat på kjøpet!  Sist fikk vi sammenlignet hverandres heklearbeider.

Siste uke i Ravda

Den andre uka i mai dro jeg ned til Ravda for å ordne med salget av leiligheten.  Salgsdatoen var satt til den 15. mai – trodde jeg.  Så jeg skulle kose meg i leiligheten den siste uka, pakke unna noen få, personlige ting, som jeg skulle ta med hjem.  Forøvrig skulle jeg bare feriere og ha late dager.

Stor var min forskrekkelse da jeg låste meg inn, og fant en leilighet som var fullstendig tømt, med unntak av møbler og hvitevarer.    Etter diverse telefoner ble det klart at det var megleren som hadde sørget for å tømme leiligheten, alle sakene sto trygt plassert i en tom leilighet i etasjen over.  Og rosinen i pølsa:  Leiligheten skulle overføres allerede dagen etter, den 8. mai.  Og der sto jeg, uten så mye som en tannbørste i veska!

Nå ordnet alt seg etter hvert.  Jeg fikk låne leilighetet i 1. etasje, og fikk god hjelp til å frakte alt ned fra 6. etasje.  Men fikk jo en sabla jobb med å sortere, og finne ute hva jeg skulle kaste, gi bort eller ta med meg hjem.

Så for å få ned pulsen igjen, så spanderte jeg på meg en halv dag i SPA-avdelingen på et meget bra hotell.  Der var jeg i bassenget, i hammamen og ble dampa og skrubba, og til slutt en halv times deilig  massasje.  Anbefales!